Fra gammelt het gården Kjellingmo nedre, men har i nyere tid blitt døpt om til Killingmo. Gården er siden delt i to som du kan lese mer om under.

1500 tallet

Garden Kjellingmo kan være tatt opp i vikingtid, etter navnet å dømme. Det har operinnelig vært Kerlingarmór av kerling, kjerring, og garden «er visselig kalt så etter en tid da en enke eide den».
Slektsnavnet blir skrevet Killingmo.

Vi bør også her regne med bare én gard opprinnelig. Men alt i gammelnorsk tid var det blitt to, kan hende tre, og de ble tatt i bruk igjen ned i tiden etter Svartedauen. Bare to av dem ble tatt i bruk igjen som sjølstendige garder, den tredje finner vi merker etter bare i visøretaksten fra 1577 da den ene av Kjellingmo-gardene fått skylden omregnet til 10 lispund, men i 1624 var skylden for Kjellingmo øvre 12 lispund. Kanskje har vi i denne forskjell et spor etter den tredje garden.

1600 tallet

Nedre Kjellingmo fikk i nyere tid en skyld av 10 lispund tunge. Prestebordet i Aurskog eide halvparten, resten var bondegods. Laurits Pedersen Nordby i Våle sokn fikk pant i bondeparten i 1600, og eieren da var en Hans Amundsen. Ikke lenge etter står Hans Berg i Aurskog som eier av denne part i Kjellingmo, og det er vel ikke urimelig å anta at han er den samme som Hans Berg. Riktignok var ikke han den som stod i skattemanntallet for Berg ennå, den som stod der i 1600, het Hover. Men like etter var Hans bruker. Og etter at Hans Berg kunne være gammel nok i 1600 til å være eier av Kjellingmo, har vi et visst prov for i at sønnen Arve som ble bruker av Berg etter faren, er oppgitt å være født i 1601. Den samme Arve Berg ble også eier av de 5 lispund i Kjellingmo. Han brukte også i sin tid denne parten, men bodde på Berg.

I 1610 fikk Peder Pedersen bygselkontrakt på Kjellingmo av soknepresten i Aurskog, hr. Hans Jensen, og Hans Berg var med da kontrakten ble satt opp. Peder Pedersen ble avløst i 1743 av Lars, som satt her til litt etter 1657. Lars eide bondeparten i Kjellingmo, men da han ble borte fra garden, formentlig ved død, gikk parten tilbake til han som hadde den før, Arve Berg. Dette kan ikke forklares på annen måte enn at Lars Kjellingmo måtte ha parten i garden gjennom arv fra Berg enten som sønn eller svigersønn. Så må han være gått bort uten direkte arvinger etter seg. At han var gift, det vet vi, for han ble i 1644 mulktert for å ha besovet sin kvinne før ekteskapet. Men hva hun het, vet vi ikke. Fra 1650 eide Lars Kjellingmo også 7 1/2 lispund i Riser i Høland.

I 1665 kom det ny bruker til Kjellingmo, nemlig Anders Andersen Toreid fra Blaker. Han hadde bygslingen fra presten. På Berg hadde de vanskelig for å godta den nye bruker, for de ville ha gården selv. det hadde lenge vært uenighet om hvem som hadde bygselretten til Kjellingmo, presten eller de på Berg. Da Hans Arvesen Berg i 1669 gjorde krav på gården og Anders Toreid fikk saken inn for overretten i 1672, ble det lagt fram dokumenter helt fra 1599 om bygselretten. Men de gikk alle i samme lei som den siste, en kontrakt fra 1655 mellom soknepresten hr. Engebret Madsen og Arve Berg om at det skulle bli fortsatt som det hadde vært i langsommelig tid, nemelig at retten til å bygsle gården bort, den skulle presten ha. Etter dette kunne ikke Hans Berg komme noen vei, retten stadfestet prestens bygselrett, og Anders Toreid fikk bli på Kjellingmo. Det stod i skifte etter ham og konen Jøran i 1685 i et bo som hadde 49 daler brutto og 19 netto, og nå fikk sønnen Arne ta over gården. Han var lagrettmann flere ganger i begynnelsen av 1700-årene, men døde i1707. Han sønn Hans fortsatte som bruker en tid uten at en kunne se han hadde tinglest adkomst. Et par ganger stevnet presten ham for landskyld, siste gang i mars 1719 for 7 1/2 daler. Det var riktig sa Hans Kjellingmo, han skyldte pengene. Men han fikk hanstand, skulle han betale halvparten om en måned, resten til høsten. Prost Hassing stilte saken i bero med det. Men nå ble også Hans Arnesen borte fra gården. I 1720 fikk Jeppe Hansen bygselen av prosten.

Anders Andersen Toreid var født omkring 1612 og døde i 1685. Konen Jøren er død omtrent samtidig. Deres sønn Arne og hans sønn Hans hadde Kjellingmo før Jeppe Hansen kom dit. Familien er skrevet opp under Toreid i Blaker.

1700 tallet

Den gamle strid om retten til å bygsle bort Kjellingmo dukket opp igjen da en ny ætt kom her. I 1721 stevnet Halvor Berg på vegne av sin mor Jeppe Hansen under påskudd av at han hadde tatt mer av garden enn han burde. Prost Hassing svarte med å stevne Marte Berg for å ha tatt tømmer fra leilendingen. I 1724 kom så Ole Berg og fordret at Jeppe Hansen skulle flytte da han selv var odelsberettiget til den andre parten måtte ha krav på å få bruke alt. Jeppe Hansen svarte som sant var at han hadde betalt sin landsherre prosten og hadde ikke med andre og bestille, og saken ble utsatt. Men det har neppe vært noen gode naboforhold på nedre Kjellingmo denne tiden, og så flyttet Jeppe Hansen.

Ole Hansen Berg fikk i 1731 skjøte på den delen av Kjellingmo som faren hadde eid og som han nå hadde brukt noen år. Men alt i begynnelsen av februar året etter døde han. Enken har giftet seg samme året med Halvor Olsen Finstad store, og nå fikk han også bygselen over den halvdel som prestebordet eide i garden.

1800 tallet

I 1808 oppståd det en grensefeide ved dagens bauta på Toverud. Sagnet sier at en svensk soldat på flukt falt i strid og ble tilslutt begravet ved den gamle asken på Killingmo.

Ole Berg på Kjellingmo hadde sittet godt i det. Utenom det han hadde i garden, var det verdier i boet til 129 daler netto. I dette beløp var det ikke med en part boet mente å eie i Nord-Haneborg. For denne parten var nettopp til behandling av retten. Det var 3 hester på garden, 8 kyr og 5 kviger, 4 sauer og 4 griser.

Halvor Olsen Finstad brukte Kjellingmo i flere år før han tok over farsgarden Stor-Finstad. Da så Hans Olsens sønn Ole ble gammel nok til det, fikk han garden overlatt, han stod som bruker så lenge han levde. Sønnen Halvor ble bruker etter faren. I 1846 ble det tinglest kongeskjøte på den halvdel prestebordet hadde eid til da. Men da var garden delt mellom to av Halvor Killingmos sønner.

Av jordbruksoppgaver har vi disse fra Kjellingmo nedre:

Statistikk Killingmo


Vi skal legge merke til at det var to brukere på garden i 1723. 1865 og 1875. Skylden ble i 1723 foreslått forhøyet fra 10 til 15 lispund. I 1725 fikk Hans Arnesen Kjellingmo tildelt 1 tn. bygg som erstatning for skade som fienden hadde gjort på garden under krigen. Tienden i 166 ble betalt med 1/4 tn. blandkorn, 1 1/4 tn. havre, 1/12 tn. hartkorn, 1 mark lin og 8 merker ost. Garden hadde fått kvern etter 1757, den var skyldsatt, men likevel uten betydning, het det i 1773.

Så følger vi enkelte parter av garden videre. Ætten var og er den samme.

Kjellingmo nedre blir delt

Kjellingmo nedre, gnr 40 bnr 1, var den delen som Halvor Olsen beholdt selv etter at han hadde avgitt en halvdel til sønnen Amund i 1839. Stort sett var det den venstre delen som gikk fra som bnr 2. I den gamle stuebygningen på Kjellingmo nedre som stod opp til hovedveien mellom Aurskog og Blaker (nå Fv 171), ble det første møter av herredsstyre og formannskap i Aurskog holdt, og det var lenge at værelset som støtet ut mot veien og hagen var samlingsstedet for de kommunale møtene. I dette rommet ble også Aurskog Sparebank stiftet i 1864. Det var Halvor Killingmos sønn Hans som tok over bnr 1 og fikk kongeskjøte i 1884, og han ga fra seg i 1907 til sin sønn Nils.

Av den gamle dalerskyld fikk bnr 1 halvdelen med 2 daler 2 ort 15 skilling, ny mark 4,32. Noen mindre parter er nå gått fra med 5 øre i alt. På denne parten var det i 1875 2 hester (en under 3 år), 5 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 2 griser. Det ble sodd 3/4 tn hvete, 1 tn rug, 2 tnr bygg, 15 tnr havre og 80 skålpund grasfrø, satt 5 tnr poteter, og litt jord ble brukt til rotvekster.

Kjellingmo nedre gnr 40 bnr 2 som i dag er Killingmo Gård er den halvpart av farsgarden som Amund Halvorsen Killingmo fikk skjøte på i 1838. Ved skylddelingen i 1840 fikk den halvdelen av den gamle dalerskyld. Etter skjøte i 1873 tok Hans Amundsen over garden. På gården vår var det i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 2 ungdyr, 9 sauer og 2 griser. Det ble sådd 1/2 tn hvete, 1 tn rug, 2 tn bygg, 12 tnr havre og 70 skålpund grasfrø, satt 5 tnr potet og brukt 1/8 mål jord til rot vekster. Han solgte den i 1883 til svogeren Engebret Andreassen Berg, men alt året etter overdrog han den til Bolette Gulliksen f. Killingmo øvre som senere ble gift med Johan Hansen Borstad.

I 1890 årene var det butikk i den gamle storstue med inngang fra nåvernede Fv 171.

I 1896 ble Urskog-Hølandsbanen «Tertitten» åpnet til Bjørkelangen. Etter at banen kom ble det poståpneri på Killingmo 01.01.1900. Banen gikk over gårdens eiendommen. Tertitten hadde sin siste tur i disse trakter 30 juni i 1960.
Tertitten kjører i dag fra Sørumsand til Fossum og er Norges minste jernbane. Les mer….
Høsten 1967 kom kompensasjonsveien for at Urskog-Hølands banen (Tertitten) ble lagt ned til Fetsund Bru. Den nye veien gikk fra Aurskog til Fetsund Bru.I dag jobber stiftelsen Aurskogbanen for ny smalsporet trase gjennom Aurskog, og i denne forbindelse er det lagt en stubb med linje på tunet vårt. Når vi har “Åpen Gård” noen ganger i året, kan du være heldig å prøvekjøre en dressin på Killingmo-tunet, og kanskje, hvis du er ekstra heldig, vil du høre konduktøren blåse i fløyta eller blafre med linjeflagget sitt!

1900 tallet

Ved auksjonsskjøte i 1909 kjøpte imidlertid Hans Killingmo tilbake eiendommen og etter hans død overlot arvingene den i 1925 til Sigrid Killingmo. Som var ugift. Sigrid var berømt for sin kokekunst og sin gjestfrihet.

Sigrid hadde da en avtale med helsevesenet om å pleie kvinnelige pasienter fra Oslo Kommune. Noe som var ganske alminnelig på gårdene den tiden.
Fra hennes dødsbo er den siden ble solgt til hennes søstersønn Knut Jespersen i 1945, som da hadde vært gårdsbestyrer i flere år.

Kunt Jespersen og hans hustru Sigrid Jespersen fikk da ansvaret for disse pasientene som bodde i Veslebygningen.

Sigrid Jespersen var opprinnelig fra Fredrikstad og hadde pikenavnet Haugsten.

Eiendommen var meget teigblandet, vassjuk og vanskelig og drive. Et bruktbart utdrag for grøfting fantes heller ikke. Det nærmeste var Bredvolbekken og den var både svingete og trang. Men her var det flere som var interessert. 13 brukere av garder som grenset inntill på begge sider av bekken, gikk sammen om kanaliseringen fra Killingmo øvre forbi Bredvold og frem til Fosberg (en nedlagt plass under Berg). Akershus Landbruksselskap stod for planleggingen. Det ble søkt om statsbidrag. Arbeidet ble satt i gang og utført i 1948. Hele arbeidet kom på 32 676,-.
Et bevilget statsbidrag på 8 800,- gikk til fradrag. Resten av beløpet 23 876,- ble fordelt prosentvis etter den nytte man antok de forskjellige eiendommer hadde av kanaliseringen. Killingmo øvre 15,3%, Killingmo nedre 3,1%, Killingmo 21,1% og Berg 7%. De øvrige bruk faller utenfor dette heftet.

I 1948 forlangte Knut Jespersen utskifting. Etterat denne var ferdig i 1951, forlangte han overutskifting, den ble ferdig i 1952. Nå ble jordene til garden liggende på vestsiden av bygdevegen og litt på nordsiden av riksvegen (nå Fv 171). Nå kunne grøftingen begynne, men først måtte det graves en kanal på ca 500 meter fram til Bredvoldbekken. Dette kom på 12 500,- hvorav 500,- ble fordelt på Killingmo nedre og Berg.

I løpet av 5-6 år etter utskiftingen ble de 125 da som var under plog grøftet og ytterligere 65 da havn og skog brutt opp og grøftet. Eiendommen har etter dette 190 da dyrket jord. Annet jordbruksareal 40 da og 300 da skog.

I 1949 ble den første traktoren kjøpt, men den vassjuke jorda gjorde det nødvendig å beholde hestene noen år enda. Den siste hesten ble solgt i 1957.

Etterhvert ble det vanskeligere med arbeidshjelp til jordbruket. Mekaniseringen trengte på og drifta ble lagt til kornproduksjon. Hele besetningen ble solgt i 1949. For å nytte fjøset ble det gått igang med høner. Den vanlige bestand er ca 500 årshøner. Korntørke i forbindelse med stabburet ble montert 1964.

Nå blir garden drevet av familien med litt leid hjelp under skurtreskingen.

Hovedhuset oppført ca 1850, restaurert 1942. Låve bygget og fjøs utvidet i 1937. Bak låven, grisehus oppført 1928. Stabbur 1937. Veslebygningen oppført omkring 1900, og mellom trærne bak denne, gammel potetkjeller restaurert i 1928.

1900 tallet

Garden hadde da et areal på omkring 200 da innmark og 80 da beite og 300 da produktiv skog. Besetningen er i Norske Gardsbruk oppgitt til 3 hester, 14 storfe, 7 småfe og 9 griser. Skylden er mark 3,79.


I 1974 overtok Brit Jespersen garden og drev den sammen med hjelp av sin far og hjelp av sin mann i noen år. I begynnelsen av 1980 tok de ned skog og brøt opp ca 100 da til korn dyrking. På denne tiden ble det bruk en ny type nybråttsmaskin som kvernet all stubb og dette var en stor sensasjon på østlandet.

I 1988 restaurerte Brit hovedbygningen ved å isolere og skifte vinduer.

Den gamle låven som var dårlig og uegnet til den tidens behov ble da brukt til øvelse for Aurskog Brannvesen. Det var stor dramatikk i bygda og prest Granerud kom for å trøste slektens eldste, Sigrid Jespersen. Dette var fordi han ikke hadde blitt varslet om øvelsen.

I 1992 var ett nytt redskapshus oppført på gården.

I 1994 når Brit ble alene leide hun bort jorda. Kari-Anne bodde da på Killinmo.

I 1996 ble korntørka på gården tatt ned og vennen til Brit, Leif hjalp til. Denne ble solgt, det var ikke lenger behov for denne.

2000 tallet

Høsten 2009 ble den gamle smia på gården som stod på andre siden av Fv 171 påkjørt og nedbrent.

På grunn av at Brit ikke hadde noen barn ble gården overdratt til Sissels datter Kari-Anne 2 september i 2010.
Kari-Anne og hennes mann, Geir rev da ned Veslebygningen og satte opp en ny kårbolig til Brit.
Det ble samtidtig pålagt av kommunen å lage sandfilteranlegg på gården. Dette var en stor kostnad for driften på gården.
I mådeskiftet mars/april 2011 flyttet vi inn i hovedhuset og Brit flyttet inn i Kårboligen.

Vi pusset da opp hele første etasjen, med unntak av den gamle storstua. Denne må restaureres på riktig måte, dette krever mye planlegging og ressurser.

Den 30 Juli 2011 hadde vi bryllup på gården som i gamledager. Vi feiret vår bryllup med ca 100 gjester i driftsbygningen.

I desember satte vi opp en grillytte som erstatning for den gamle smia som brant ned i 2009.

Våren 2012 satte vi opp ett hønsehus, hvor vi har ca 25 høns.

Påsken 2012 kom det igjen høner på gården, dette har utviklet seg i både kaniner, moskusender og sist og ikke minst Alpakkaene våre.

En ny tid og en ny reise har startet.

Besetningen i dag er 30 Alpakka, 2 lama, 1 esel, 3 hester, 20 høner, 4 haner, 2 moskusender, 1 hund og en katt.

Kilde: Aurskog og Blaker av Eyvind Lillevold, Killingmo og Aurskog og Ætten derfra K.G. Killingmo, Brit Jespersen og Kari-Anne og Geir Ellingsen