FRI FRAKT PÅ ALLE BESTILLINGER OVER 1500,-

Blogg

1600-tallet

Nedre Kjellingmo fikk i nyere tid en skyld av 10 lispund tunge. Prestebordet i Aurskog eide halvparten, resten var bondegods. Laurits Pedersen Nordby i Våle sokn fikk pant i bondeparten i 1600, og eieren da var en Hans Amundsen. Ikke lenge etter står Hans Berg i Aurskog som eier av denne part i Kjellingmo, og det er vel ikke urimelig å anta at han er den samme som Hans Berg. Riktignok var ikke han den som stod i skattemanntallet for Berg ennå, den som stod der i 1600, het Hover. Men like etter var Hans bruker. Og etter at Hans Berg kunne være gammel nok i 1600 til å være eier av Kjellingmo, har vi et visst prov for i at sønnen Arve som ble bruker av Berg etter faren, er oppgitt å være født i 1601. Den samme Arve Berg ble også eier av de 5 lispund i Kjellingmo. Han brukte også i sin tid denne parten, men bodde på Berg.

I 1610 fikk Peder Pedersen bygselkontrakt på Kjellingmo av soknepresten i Aurskog, hr. Hans Jensen, og Hans Berg var med da kontrakten ble satt opp. Peder Pedersen ble avløst i 1743 av Lars, som satt her til litt etter 1657. Lars eide bondeparten i Kjellingmo, men da han ble borte fra garden, formentlig ved død, gikk parten tilbake til han som hadde den før, Arve Berg. Dette kan ikke forklares på annen måte enn at Lars Kjellingmo måtte ha parten i garden gjennom arv fra Berg enten som sønn eller svigersønn. Så må han være gått bort uten direkte arvinger etter seg. At han var gift, det vet vi, for han ble i 1644 mulktert for å ha besovet sin kvinne før ekteskapet. Men hva hun het, vet vi ikke. Fra 1650 eide Lars Kjellingmo også 7 1/2 lispund i Riser i Høland.

I 1665 kom det ny bruker til Kjellingmo, nemlig Anders Andersen Toreid fra Blaker. Han hadde bygslingen fra presten. På Berg hadde de vanskelig for å godta den nye bruker, for de ville ha gården selv. det hadde lenge vært uenighet om hvem som hadde bygselretten til Kjellingmo, presten eller de på Berg. Da Hans Arvesen Berg i 1669 gjorde krav på gården og Anders Toreid fikk saken inn for overretten i 1672, ble det lagt fram dokumenter helt fra 1599 om bygselretten. Men de gikk alle i samme lei som den siste, en kontrakt fra 1655 mellom soknepresten hr. Engebret Madsen og Arve Berg om at det skulle bli fortsatt som det hadde vært i langsommelig tid, nemelig at retten til å bygsle gården bort, den skulle presten ha. Etter dette kunne ikke Hans Berg komme noen vei, retten stadfestet prestens bygselrett, og Anders Toreid fikk bli på Kjellingmo. Det stod i skifte etter ham og konen Jøran i 1685 i et bo som hadde 49 daler brutto og 19 netto, og nå fikk sønnen Arne ta over gården. Han var lagrettmann flere ganger i begynnelsen av 1700-årene, men døde i1707. Han sønn Hans fortsatte som bruker en tid uten at en kunne se han hadde tinglest adkomst. Et par ganger stevnet presten ham for landskyld, siste gang i mars 1719 for 7 1/2 daler. Det var riktig sa Hans Kjellingmo, han skyldte pengene. Men han fikk hanstand, skulle han betale halvparten om en måned, resten til høsten. Prost Hassing stilte saken i bero med det. Men nå ble også Hans Arnesen borte fra gården. I 1720 fikk Jeppe Hansen bygselen av prosten.

Anders Andersen Toreid var født omkring 1612 og døde i 1685. Konen Jøren er død omtrent samtidig. Deres sønn Arne og hans sønn Hans hadde Kjellingmo før Jeppe Hansen kom dit. Familien er skrevet opp under Toreid i Blaker.

Kilder

Aurskog og Blaker av Eyvind Lillevold, Killingmo og Aurskog og Ætten derfra K.G. Killingmo, Brit Jespersen og Kari-Anne og Geir Ellingsen

Dele med

Legg igjen en kommentar

Begynn å skrive, og trykk på Enter for å søke

Handlekurv

Du har ingen produkter i handlekurven.