Blogg

Ved auksjonsskjøte i 1909 kjøpte imidlertid Hans Killingmo tilbake eiendommen og etter hans død overlot arvingene den i 1925 til Sigrid Killingmo. Som var ugift. Sigrid var berømt for sin kokekunst og sin gjestfrihet.

Sigrid hadde da en avtale med helsevesenet om å pleie kvinnelige pasienter fra Oslo Kommune. Noe som var ganske alminnelig på gårdene den tiden. 
Fra hennes dødsbo er den siden ble solgt til hennes søstersønn Knut Jespersen i 1945, som da hadde vært gårdsbestyrer i flere år. 

Kunt Jespersen og hans hustru Sigrid Jespersen fikk da ansvaret for disse pasientene som bodde i Veslebygningen.

Sigrid Jespersen var opprinnelig fra Fredrikstad og hadde pikenavnet Haugsten.

Eiendommen var meget teigblandet, vassjuk og vanskelig og drive. Et bruktbart utdrag for grøfting fantes heller ikke. Det nærmeste var Bredvolbekken og den var både svingete og trang. Men her var det flere som var interessert. 13 brukere av garder som grenset inntill på begge sider av bekken, gikk sammen om kanaliseringen fra Killingmo øvre forbi Bredvold og frem til Fosberg (en nedlagt plass under Berg). Akershus Landbruksselskap stod for planleggingen. Det ble søkt om statsbidrag. Arbeidet ble satt i gang og utført i 1948. Hele arbeidet kom på 32 676,-. 
Et bevilget statsbidrag på 8 800,- gikk til fradrag. Resten av beløpet 23 876,- ble fordelt prosentvis etter den nytte man antok de forskjellige eiendommer hadde av kanaliseringen. Killingmo øvre 15,3%, Killingmo nedre 3,1%, Killingmo 21,1% og Berg 7%. De øvrige bruk faller utenfor dette heftet.

I 1948 forlangte Knut Jespersen utskifting. Etterat denne var ferdig i 1951, forlangte han overutskifting, den ble ferdig i 1952. Nå ble jordene til garden liggende på vestsiden av bygdevegen og litt på nordsiden av riksvegen (nå Fv 171). Nå kunne grøftingen begynne, men først måtte det graves en kanal på ca 500 meter fram til Bredvoldbekken. Dette kom på 12 500,- hvorav 500,- ble fordelt på Killingmo nedre og Berg.

I løpet av 5-6 år etter utskiftingen ble de 125 da som var under plog grøftet og ytterligere 65 da havn og skog brutt opp og grøftet. Eiendommen har etter dette 190 da dyrket jord. Annet jordbruksareal 40 da og 300 da skog.

I 1949 ble den første traktoren kjøpt, men den vassjuke jorda gjorde det nødvendig å beholde hestene noen år enda. Den siste hesten ble solgt i 1957.

Etterhvert ble det vanskeligere med arbeidshjelp til jordbruket. Mekaniseringen trengte på og drifta ble lagt til kornproduksjon. Hele besetningen ble solgt i 1949. For å nytte fjøset ble det gått igang med høner. Den vanlige bestand er ca 500 årshøner. Korntørke i forbindelse med stabburet ble montert 1964.

Nå blir garden drevet av familien med litt leid hjelp under skurtreskingen.

Hovedhuset oppført ca 1850, restaurert 1942. Låve bygget og fjøs utvidet i 1937. Bak låven, grisehus oppført 1928. Stabbur 1937. Veslebygningen oppført omkring 1900, og mellom trærne bak denne, gammel potetkjeller restaurert i 1928.

1900 tallet

Garden hadde da et areal på omkring 200 da innmark og 80 da beite og 300 da produktiv skog. Besetningen er i Norske Gardsbruk oppgitt til 3 hester, 14 storfe, 7 småfe og 9 griser. Skylden er mark 3,79. 

I 1974 overtok Brit Jespersen garden og drev den sammen med hjelp av sin far og hjelp av sin mann i noen år. I begynnelsen av 1980 tok de ned skog og brøt opp ca 100 da til korn dyrking. På denne tiden ble det bruk en ny type nybråttsmaskin som kvernet all stubb og dette var en stor sensasjon på østlandet.

I 1988 restaurerte Brit hovedbygningen ved å isolere og skifte vinduer.

Den gamle låven som var dårlig og uegnet til den tidens behov ble da brukt til øvelse for Aurskog Brannvesen. Det var stor dramatikk i bygda og prest Granerud kom for å trøste slektens eldste, Sigrid Jespersen. Dette var fordi han ikke hadde blitt varslet om øvelsen.

I 1992 var ett nytt redskapshus oppført på gården.

I 1994 når Brit ble alene leide hun bort jorda. Kari-Anne bodde da på Killinmo.

I 1996 ble korntørka på gården tatt ned og vennen til Brit, Leif hjalp til. Denne ble solgt, det var ikke lenger behov for denne.

Kilder

Aurskog og Blaker av Eyvind Lillevold, Killingmo og Aurskog og Ætten derfra K.G. Killingmo, Brit Jespersen og Kari-Anne og Geir Ellingsen